Fortid og nåtid: et levende kulturminne

Dagens første kulturminne er huset "mitt". Jeg leier hus av foreldrene mine, det gamle kårhuset på gården, som er det eldste huset på gården. Første del av huset ble bygget rundt 1820, mens bruket fremdeles var husmannsplass, noe det fortsatte med til 1917. I 1922 ble huset påbygd, og nok en gang rundt 1990. Det er ikke stort for det, men det er stort nok til meg om kattene!


I stua og på soverommet, som er de to rommene fra 1820, så er det tømmervegger. No skikkelig herk å vaske, men det er ellers helt strålende! På soverommet ser dere at fargevalget er noe utradisjonelt for tømmervegger - men de var grønne før jeg begynte å male, og ikke en fin, rolig farge, men en skrikende en. Så jeg er veldig fornøyd med mine tre lyse og en mørk lilla vegg.


Jeg syns det er fint å bo i et slik hus. Et hus med sjel og historie. Et hus hvor mine forfedre har bodd. Et hus hvor jeg skaper en del av min historie. Hvor jeg fremdeles har klebersteinspeisen, men har isolert gulv og tak. Hvor deler av grunnmuren er byttet ut, men tømmerstokkene fremdeles ligger.


Dagens andre kulturminne skimtes i bakgrunnen på dette bildet, bak mammas rygg, på besteforeldrene mine sitt hus. Vi snakker pornopanna. Vi snakker parabolen som har vært der omtrent så lenge jeg kan huske. Den magiske tallerkenen som gjorde at vi kunne se flere TV-kanaler hos bestemor og bestefar enn hjemme. Dessuten fikk vi jo lov til å se det vi ville der. Hver tirsdag var det fast post på programmet for meg og min eldste lillebror å gå på besøk "neri" - da var det nemlig Mot i Brøstet! I tillegg kunne vi se spennende ting som Reisesjekken og Casino sammen med besteforeldrene våre. Mamma ville aldri ha parabol, noe som virka blodig urettferdig siden "alle andre" hadde, men desto mer moro var det med besteforeldrene våre sin. Og så fikk vi lov til å se boksing med bestefar! Det var stort, og måtte ikke fortelles til mamma. Særlig at vi greide å holde det løftet... Senere var det film og fotball - bestefar har nemlig holdt kanaler som vi ville ha for å få sett begge deler.


Det som knytter dagens to kulturminner sammen er TV. I Søre stuggu hvor jeg bor er det ingen TV, mens besteforeldrene mine har fremdeles parabolen sin. Jeg tror det er av gammel vane. Det er ikke så ofte bestefar sitter oppe og ser boksing utover natta, og Reisesjekken og Casino er nedlagte show. Det hender fremdeles jeg rusler over tunet hvis det er noe jeg vil se på TV, ellers har jeg PC og trådløst nett i tømmerkassa - og det er i grunn svært sjelden jeg tenker på å skaffe verken TV eller parabol...