Marius til meg selv!

Jeg har jo strikket Mariusgensere før - til pappa, bestemor, begge brødrene mine, eldste brors samboer, ei venninne, dattera til ei venninne, fadderbarnet mitt og storebroren hennes. I alle fall.

 

 

I går var jeg på strikkekafe, og fikk bemerkning på at det var så lenge siden jeg hadde blogget. Dagene går fort, trodde nok ikke det var så mange dager siden som det var...

 

Når jeg kom hjem fant jeg ut at jeg kunne jo late som om det var fordi jeg har strikka noe stort noe jeg har så mange dager mellom blogginnlegga. Det er løgn. Genseren har vært ferdigstrikket lenge. Veldig lenge. Og så hadde jeg en ambisjon om å montere den selv, og det var der det skar seg... Jeg sydde og klipte hull til det første ermet, men da hadde jeg brukt opp motet mitt, så jeg turde ikke mer den dagen. Og ikke den etter. Og ikke den etter. Sånn kunne jeg fortsatt lenge. Etter et år tok jeg konsekvensene, og leverte genseren for å få sydd i ermene.

 

I gårkveld/tidlig natt festa jeg tråder, og sydde beslag. Og begynte å bruke. Fine fine Mariuse min. På bildet over er fargene mest rett: koksgrått, hvitt og rosa. Skikkelig knallrosa, ikke støvrosa her nei! 

 

 

I <3 marius="marius" p="p">

 

(Etter jul skal jeg strikke meg en ny en, men det blir rundfelling!)

Marius drikkevott

Min første og kanskje siste Marius drikkevott er ferdig, og klar for innpakning.

Hva skal en finne på til en student som har alt? Vi prøver med en drikkevott. Eller ølvott, som jeg kaller det. Klassiske farger, og himla masse tråder å feste, men det ble jo greit da ;-)

Hals!

Jeg har ikke så mye til hals, så da er det jo smart å strikke en. To nøster big merino, 25 masker på pinne 7, striper. Enkelt og greit, fint og flott!

Den fineste puta

Marius-puta er ferdig! Måtte rekke opp noe av konvoluttlukkingen på den nest fineste puta for å ha nok garn til å gjøre den ferdig, så det ble jo litt mer arbeidssomt enn tenkt, men hva gjør vel det, når resultatet ble så knallfint!? Også her reisegarn fra Tyrkia (fiiiiin lillafarge!) og Drops Merino Extra Fine.

Jeg sliter litt med å skrive "puta" så mange ganger her, men "puten" blir veldig feil det også. Har du vært i et spansktalende land skjønner du kanskje hvorfor det blir merkelig å gjenta "puta" (hvis ikke kan google translate forklare det). Selv om det er ti år siden jeg dro til Mellom-Amerika i disse dager, så er det jo litt som henger igjen - og merkelig nok, et ord jeg aldri brukte der.





(Mamma, ikke les videre nå.)

Jeg ble innkalt på et møte i morgen, og møtet skal være på et kommunehus rett ved en garnbutikk. Det er mulig jeg har et lite ærend i lunchen... ;)

Tante Ragnhild

I februar blir jeg tante for første gang! Jeg har vært brennsikker på at humla kom til å bli ei jente siden hun var på humlestørrelse, og satte i gang med vognteppe i hvitt, grønt og rosa. Merino extra fine, mykt og deilig!

Nå har det vært ultralyd og det er 99 prosent sikkert at det er jente, så i går fikk lillebror og sambo teppet. 

Tante Ragnhild. Høres ikke feil ut!

Genser til meg selv!

"Nattbilder" blir sjelden veldig klare, og dette er nok et eksempel - men det gir jo en ide om at jeg har genser og at jeg smiler - jeg er fornøyd!

Jeg har brukt Lett Lopi, farge 1414 vioelt heather, 9434 crimson red og 0085 oatmeal heather. Jeg har ikke brukt noe mønster, begynte litt optimistisk i sommer, og endte med å legge det fra meg etter ca 30-40 cm med bol, for jeg brukte det som publikumsstrikking under Landskappleiken. Forrige fredag fant jeg det fram igjen og fortsatte på bolen - jeg hadde bestemt meg for en lang genser med rundfelling. Søndag på tur til og fra hockeykamp ble ermene stort sett ferdige, og mandag gikk med til å finne ut hvilke farger og mønster jeg skulle strikke i bærestykket. Mandag var jeg ferdig på jobb midnatt, fortet meg hjem til de 8 siste radene og trådfestinga. Det er ikke bare billedkvaliteten som gjør at jeg er litt blek på det første bildet, at bildet er tatt i totida om natta bidro i den retning.

Tirsdag hadde jeg ny genser på jobb (og i alle fall ei la merke til det, søte Randi!) og jeg er rett og slett veldig fornøyd :) Dette gav mersmak! Og enda har jeg ei hel kurv med Lett Lopi i litt ulike farger, så her er det muligheter for mer.

Garnet har forresten en historie i seg selv - det er reisegarn både fra meg og veldig snille Marit. I vår var Marit på jobbseminar på Island, og kom tilbake med både den lilla Lopien og andre farger - snakker om snill! Tusen takk!! Det røde garnet kjøpte jeg når jeg var på Island for noen år siden, det var finanskrise og damen i innsjekkingen på Keflavik bare lo og sa det var bra jeg hadde handlet islandske produkter når jeg kom med (altfor) tung bag på hjemtur. Vi snakker 10 kg shopping, ikke alt garn, men... Ikke verst innsats på en dag og i luncher og ettermiddager på tre møtedager!

Det nye favorittplagget!

I sommer kjøpte jeg blant annet to nøster herlig Faerytale fra Du Store Alpakka. Det garnet er elsk! Nå har sjalet endelig kommet av pinnene og fått festet tråder - og faktisk fått nytt hjem!

 

Jeg hadde med meg sjalet på jobb tidlig i prosessen, og en kollega ble veldig begeistret - mer enn jeg var, selv om jeg virkelig syns garnet og fargene var fine. Entusiasmen gjorde at jeg spurte om hun ville se sjalet når det var ferdig, og om hun evt ville ha det. Det ville hun. "Dette blir det nye favorittplagget mitt!" er jo en super tilbakemeldig :D

 

I matpausen på jobb i gårkveld ble trådene festet, og så var det det med bilder da... Kameraet mitt er ødelagt, så mobilbilder blir det uansett, men inne på kveldstid er virkelig ikke det beste for kvaliteten. Og så var det hvor bildet skulle tas da.. Jeg endte med å rydde et bord, legge sjalet på, og klatre opp på en stol selv. Så sikkert veldig smart ut! :p

 

Det var til dette sjalet jeg lærte meg å strikke piqot-kant, en stor takk til ivrige strikkere som legger ut rettledninger på alt mulig på youtube!

 

I kveld lukter det våt ull og kokt ugress i heimen - forrige helgs plantefargingskunnskaper må tas i bruk når de er nye, så jeg har kjøpt meg alun, Toppull som ikke er fargebehandlet, milo og eddik. Jeg har skaffet meg stor kjel, og nå i kveldinga var jeg ute i bedet og røska opp kjelen full med vassarve. Det skal visst gi en blekblå farge, det blir spennende å se! Koker fargesuppe nå, og jeg skjønner jo hvorfor syns det er greit å drive med sånn ute - mat smaker ikke annet enn kokt ugress her nå...