Marius til meg selv!

Jeg har jo strikket Mariusgensere før - til pappa, bestemor, begge brødrene mine, eldste brors samboer, ei venninne, dattera til ei venninne, fadderbarnet mitt og storebroren hennes. I alle fall.

 

 

I går var jeg på strikkekafe, og fikk bemerkning på at det var så lenge siden jeg hadde blogget. Dagene går fort, trodde nok ikke det var så mange dager siden som det var...

 

Når jeg kom hjem fant jeg ut at jeg kunne jo late som om det var fordi jeg har strikka noe stort noe jeg har så mange dager mellom blogginnlegga. Det er løgn. Genseren har vært ferdigstrikket lenge. Veldig lenge. Og så hadde jeg en ambisjon om å montere den selv, og det var der det skar seg... Jeg sydde og klipte hull til det første ermet, men da hadde jeg brukt opp motet mitt, så jeg turde ikke mer den dagen. Og ikke den etter. Og ikke den etter. Sånn kunne jeg fortsatt lenge. Etter et år tok jeg konsekvensene, og leverte genseren for å få sydd i ermene.

 

I gårkveld/tidlig natt festa jeg tråder, og sydde beslag. Og begynte å bruke. Fine fine Mariuse min. På bildet over er fargene mest rett: koksgrått, hvitt og rosa. Skikkelig knallrosa, ikke støvrosa her nei! 

 

 

I <3 marius="marius" p="p">

 

(Etter jul skal jeg strikke meg en ny en, men det blir rundfelling!)