Perlemor

Ingen strikking i dag, bare en liten felfie (farmer selfie) med Perlemor og meg :)

Tunika

Ny tunika til meg - i det samme mjuke alpakkagarnet som uglegenseren. Nok en gang strikket uten mønster, men med strikkefasthet utprøvd på genseren var det bare å regne seg fram til maskeantall. Jeg hadde to nøster hvitt, noe som akkurat var nok til å hekle på hvite kanter rundt ermene og halsen, etter at havskumNorden nederst var ferdig. Ermehullene var litt for store, men ble greit regulert til passe store med heklekanten.

Nattbilder i lyset fra taklampa gir ikke verdens beste fargegjengivelse, fargen er turkis, egentlig.

649 gram garn gikk med, og nå er det bare noen få nøster igjen i posen med dette garnet, så da blir den nok ryddet bort for denne gang. Neste prosjekt som bør bli ferdig er en hundegenser, og et par ullbukser. En kjole og en genser jeg skal gi bort er også underveis, men med en god del igjen å gjøre på begge deler.

Ull i bruk

For noen uker, eller var det måneder(?), siden fant jeg mange fine innlegg i blogger og Ull i bruk.

På tur inn fra fjoset i dag fant jeg ut at jeg har litt ull i bruk daglig - sokkene i skoene har bestemor her strikka. Vottene er nye, lua er et år gammel - og det er selvstrikka. Sokkene under vottene og lua er det mamma og bestemor Ulvik som har strikka - og ett av de parene blir tatt i bruk i kveld, når neste stell skal tas.

Enkle votter

Av og til er det enkle det beste. Og rett og vrangt er i grunn det enkle - og i slike votter funker det veldig bra!

Disse er strikket på pinne 4, 56 masker først, tatt av 11 til tommel, lagt opp 5 masker bak tommelen, og strikket til de er ferdige. Her kan en virkelig regulere størrelsen på alle bauger og kanter... Jeg strikker tommelen med 18 masker.

Disse er strikket i økologisk ull, Semilla - et helt fantastisk garn!! Garnet er kjøpt i København, pinsen 2011. (kom ikke her og si jeg ikke har stålkontroll på garnet...)

53 gram gikk med til dette paret, så jeg tror jeg har nok til et par til, men har ikke veid restene enda

Uglegenser

Fristrikk er gøy!

På Ottamartna'n i fjor kjøpte jeg massevis med Viking Alpaca, 100% superfine alpakka - med den klare intensjonen å strikke meg Farmen-genser. Kjøpte mønsteret på den genseren, til og med, og jeg tror jeg begynte å regne om hvordan jeg skulle få maskeantallet til å stemme. Så strikka jeg ca to garnnøster på bolen, og la fra meg hele greia.

For noen uker siden plukket jeg den fram igjen, glemt var Farmen-planene, nå skylle jeg bare ha en genser som var ferdig, og ikke ensfarget brun.

Jeg er med i Hobbybokklubben, og de har sendt på meg den nye Hønsestrikk-boka, enda jeg har avbestilt. Mange artige figurer der, så når jeg kom så langt som til bærestykket på genseren fant jeg ut jeg skulle finne meg noe i boka å strikke i. Uglene i boka var veldig søte, så da begynte jeg på de. Etter seks omganger fant jeg ut at genseren kom til å nå meg til nesetippen om jeg skulle bruke de uglene som var i boka, så da var det bare å dikte i vei, og gjøre det beste utav det. Verdens fineste? Njet. Men det er ugler. Mine ugler :)

Det gikk 755 gram garn, og jeg tror kanskje jeg har garn til en genser til, gitt! ;)

Tova votter

For et års tid siden var ei venninne på Island, og kom hjem med en hel pose ullgarn til meg! Heldige meg! :)

Lopigarnet kom som tre hundregramsnøster - og det ble nesten to par votter. Jeg måtte spe på med en tommel i dobbel Lett-Lopi, men syns ikke det ble skjemmende.

Vottene skal ligge i fjosgangen, klare til å tre på når jeg skal opp på låven, der det kan være nokså mange kuldegrader om vinteren. Teorien bak å lage gule votter er at de skal være lette å finne igjen når (ikke hvis) jeg mister/forlegger de.

325 gram med flott garn har blitt til to par fine votter - det andre paret bli enten gave eller votter til neste vinter.

Fjoslue

Ei god fjoslue i ull skulle alle ha - i alle fall alle med fjos (eller fjøs da, men ordet ligger så unaturlig i munnen på meg, at det nesten er vanskelig å skrive, til og med).

Denne gangen er det en melkebonde fra bygda med særpreg- Heidal, som er tenkt mottager av strikkeprosjektet. Selv er jeg blitt helt avhengig av slike luer - 120 masker på pinne 3, rett og vrang til den er lang nok. Enkelt og greit! :)

37 gram med estisk ull er oppstrikket, det er et fantastisk garn både å strikke i og å bruke! Garnet har så lange fargeskift at det bare såvidt ble synlig, men det ble fint syns jeg! :)

Ellers har islandsk ull havnet i vaskemaskina i kveld - og havner nok på bloggen med det første, når det bare tørker ;)

Beverlue

Jeg syns det er så morsomt at folk driver med så mange ulike ting på fritida - sånn som en jeg sitter i kommunestyret sammen med: han jakter bever!

Nå er jeg jo vant til jakt, men her i gården er det storvilt som gjelder - både pappa og brødrene mine er ivrige jegere. Pappa fikk lue med elg på i 2006 eller noe - nå er det min politikerkollega som skal få beverlue!

Luen er strikket i en tråd ull og en tråd angora, så den er myk og varm - og forhåpentligvis vil den falle i smak! Moro var det nå uansett å bruke disse 77 grammene med garn!

Mariustunika

Marius, min Marius!

Denne gangen er det Marit som ønsket seg Mariustunika til trettiårsdag - og månedsvis etter at dagen er feiret og bakrusen over så er gaven ferdig. Jeg trøster meg med at tunikaen kan være til glede i årevis, så de månedene får forsvinne i den store sammenhengen.

Jeg har brukt 292 gram Drops Alpakka, og tunikaen er en nett liten sak til ei snerten snelle :)

Ellers har første permisjonsdag gått til å rydde. Spenstige saker ;) Og så så jeg i det ordlisten på telefonen min foreslo at jeg skulle kalle tunikaen for Mariusz, i stedet for Marius, at jeg liker det første best, og at jeg burde vært østover en tur igjen. Jeg liker øst.

Endelig!!

Dette er min dårlige samvittighet gjennom førjulstida og på nyåret... Men endelig er Mariusgenseren og -lua til Marit ferdig!!

982 gram etter at trådene er festet og klipt. Genseren er strikket i Smart, og går i posten om noen få timer - med pakkesporing! Slike skatter sendes ikke uten sporing...

Ellers har det vært mye jobb og lite strikking også på nyåret. Neste uke går jeg ut i noen måneders permisjon fra den faste jobben min, og bare vikariatet på seksti prosent blir igjen. Jeg tror det blir bra. Jeg tror kanskje overskuddet kan komme tilbake. Jeg gleder meg, og ser fram til arbeidsuker som ikke har seks dager. Som ikke har halve dager her, halve der.

Men mest av alt var det godt å bli ferdig med en av to store dårlige samvittigheter på strikkefronten...