Festen er over, og det er kake igjen... Eller sagt på en annen måte: det er plenty av UFOer igjen her i huset! (Og dette er en type UFOer jeg absolutt tror på, de er håndgripelige som bare det...)
Men la oss starte:
Denne dukken fikk jeg av tante når jeg var lita. Det er meg, og det stemmer jo - like bustete på håret som meg er hun i alle fall! Nå har hun fått lik genser som meg også, i alle fall sånn ca. Samme tyske lammeullen, og raglanfelling. Genseren ble startet på for noen uker siden, så den rakk egentlig aldri å bli noen UFO. Like fullt, nå er den ferdig, og veier hele 30 gram. En skikkelig garnsluker, med andre ord...
Dissa tova vottene starta jeg på i vinter en gang, når jeg fant ut at jeg hadde tre nøster Andes fra Drops liggende etter et salg for årevis siden. Vottene ble ikke like, men de er varme som bare fy, og nå er de ferdige. De er ingen lettvektere - 210 gram veier de. Jeg fant forresten ut at jeg har mer enn tre nøster Andes undervegs i prosjektet, så det er fremdeles igjen....
Disse luene er til unger på ca ett år, de er strikket uten mønster, og i Alaska. Ekte restegarn etter Marius-genserne jeg strikket i Alaska for et års tid siden. Luene ble strikket på et kurs i vinter, men trådfestingen lot vente på seg. Men nå er det gjort, og de veier til sammen 98 gram.
Dette fortjener ikke UFO-betegnelse i det hele tatt, siden jeg starta lørdag, og strikka ferdig i dag... Men det er jo langt fra et ferdig produkt - det er bare ferdigstrikka. Dette skal bli en veske, og mamma har lovd å sy for i den for meg. Den er stor nok til at den rommer A4-format, noe som er praktisk. Den er strikket etter mål av A4-ark og noen veskehåndtak jeg hadde liggende - jeg tror det kan bli ei knallfin veske til slutt! Det er sportsgarnet som ikke er superwash fra Europris som er brukt - et realt bomkjøp som jeg har ei skuffe igjen av. Etter dette kjøpet lærte jeg meg å sjekke nøye om det står superwash på garnet jeg tenker å strikke gensere av, om jeg har tenkt å strikke voksengensere... Pr nå, ferdigstrikket, veier den 158 gram.
Endelig en skikkelig UFO! Denne babybuksa begynte jeg på for årevis siden - jeg vil tro ca når jeg flytta oppover dalen igjen fra Lillehammer - altså i 2007... Men nå er den omsider ferdig, og den er fin! Rauma babyull er det beige, det irrgrønne er babyull fra Europris. Stor forskjell på mykheten i garnene, Rauma er mye mykere. Buksa veier 70 gram.
Dette ipadtrekket skulle vært julegave. Jadda. Trådene ble aldri festet, men venninna mi har fremdeles pad, så nå skal hun få trekket sitt ja... At det ble uhorvelig lenge forsinket (for det var da ikke i jula 2013 jeg hadde tenkt å gi det bort nei!) får så være - nå er trådene festet og Europrisgarnbeholdningen (les gjerne om det tidligere bomkjøpet lenger opp i innlegget...) har blitt redusert med ytterligere 76 gram.
Nye rødstrømper, i syv brødre garn fra Finland. Disse startet jeg på i vinter, på tur til Holmenkollen og skiskytternes VC-avslutning. Jeg kom så langt som til første hælen, og siden har strikketøyet ligget på en skjenk her og lurt på når det skulle bli ferdig. Endelig: 105 gram digg garn har blitt ett par digge sokker!
Har du lest bloggen min ei stund har du sett at jeg liker Hemmelig Uvenn. Og jeg prøver virkelig å strikke noe av garnet! To like bleiebukser i et rosa bomullsgarn jeg fikk i HUV 2013 har fått trådene festet, og ikke nok med at Hanne-dokka har EI underbukse nå, hun har jammen så hun kan skifte... 119 gram uvenngarn borte fra kassen!
Når Hanne-dokka først har fått underbukse, må hun jo ha kjole også! Denne er i det samme rosa bomullsgarnet, veier 114 gram, og ble påbegynt for et år siden. Den gang var det tenkt som en topp til kusina mi, men nå er hun altså vokst et år, og det ble en kjole til dokka i stedet. Mulig jeg kan prøve den på tantebarnet når hun kommer på ferie - det er liksom litt mer moro å strikke til henne enn dokka, syns jeg... Tiden vil vise! Ferdigstrikka er den nå omsider!
Pjuh! Hang du med hele veien?
Det fine er at det ble gjort ferdig en del prosjekter på kort tid. Det ikke fullt så flotte er at dette er bare toppen av isfjellet. Jeg har blant annet to gensere til meg selv liggende, der bolene nesten er ferdige, ermene ikke. En til tantebarnet, i samme forfatning. Jeg har ikke mindre enn tre påbegynte rillestrikkgensere - på den ene mangler ett erme, de to andre er bakstykkene snart ferdig på. Likevel startet jeg på en helt annen genserbol i dag... Jeg har minst to votter som mangler sin make. Nei, minst tre. Jeg har jammen en sokk som har manglet sin make siden i 2007 også. Jeg har et påbegynt skjerf som jeg har mistet mønsteret på. Og et dukkebein. Et strikkahåndkle jeg ikke vet hvor er blitt av er også på pinnene et sted. Og ei jakke i str 2 år mangler ermer og bærestykke. I alle skuffer, skap, vesker og poser ligger det halvferdige greier, men det frister alltid så mye mer å starte på noe nytt fremfor å gjøre ferdig slikt som har blitt liggende så lenge.
Juli har jeg bestemt meg for skal være min bli-ferdig måned, og jeg er nå i alle fall i gang! :)
