En gammel flamme

Du veit hvordan det er; gamle flammer er det ikke alltid så lett å holde seg unna. Sjøl om du veit du bør la være, så greier du bare ikke. Han er for tiltrekkende. Og du føler deg ikke ferdig med han - tvert i mot, du bare veit at det her kan bli så mye bedre, og så mye mer!


Denna gangen er det Marius. Marius og meg - meg og Marius. Jeg har en hang up i Marius! Ikke fordi jeg har strikka så mye Marius, men jeg er evig betatt!

Og fordi jeg veit jeg burde holde meg unna, så sniker jeg meg til å strikke. Jeg lurer. Og jeg veit jeg kommer til å angre, og at det vil skje snart. For nå er det armene som står for tur. Og jeg kommer til å gå lei! No så innmari! Og jeg kommer til å forbanne ideen om å strikke Marius i julegave. Og jeg kommer til å være sint på meg selv for at jeg ikke klarte å la være. At jeg ikke kunne tatt modellen med rundfelling. At jeg var så svak at jeg måtte begynne på den her.

Men jeg kommer til å bli ferdig. Og jeg kommer til å elske Marius'en. Og jeg kommer til å være stolt som en hane når jeg gir han bort. Og ikke minst:

Jeg kommer til å gå på'an igjen. Glemme at det til tider kunne være nokså kjipt. At Marius og meg ikke er noen drømmematch. Men sånn er det med gamle flammer, vi glemmer dem aldri helt, gjør vi vel?