Olav H. Hauge

Siden min mor er fra samme bygd som Olav H. Hauge har han alltid eksistert i min verden. Og jeg oppdager stadig nye favoritter i hans diktning. I dag kom jeg over et dikt jeg ikke hadde lest før på denne nettsiden. Og jeg er solgt. Igjen.

Sein kveld

Eg ynskjer ofte når eg fredlaus vankar
å gå til deg med all min saknad att,
å skrifta alle mine løynde tankar
til deg ei klår og kveldblå stjernenatt.

I einsemd gjeng eg. Sorgkvalt vinden svallar
i lauv og lyng på haustbrun engjebø.
Ein vindal kveld til kvils meg kallar
og bylgjor skvalar kring ei steinut stø.

Eg lengtar etter deg. Og hausten rodar
i gulbrun bjørk og osp i rust og lid.
Det fargebrenn og logar yver moar
med klåre fjelldrag inn i himlen skrid.

I stjernenæter kjem ei ettergløding
fyrr hausten svanar i eit anna år.
Me eig ein løyndom saman. Gjenom bløding
skal tida sona alle slegne sår.